Sykehusinnleggelse - et eksempel

Dette er ikke en fasit, men et eksempel på hvordan det kan være på en medisinsk avdeling på et sykehus. Rutiner og tidspunkt varierer VELDIG fra avdeling til avdeling og fra sykehus til sykehus, men som regel er det ca sånn som blir beskrevet her:

 

Innleggelse

Enten man bruker trygghetsalarm, ringer 113, henvises fra fastlege eller annet, så er hovedregelen at man først må innom legevakten.

På legevakten vurderes det om det er behov for innleggelse i sykehus. Dersom det vurderes at at pasienten trenger sykehusbehandling, blir man fraktet til sitt lokalsykehus. Hvilket lokalsykehus man tilhører avgjøres av den folkeregistrerte adressen.

Det finnes imidlertid et lite unntak. Er man alvorlig / akutt syk og møter opp i akuttmottaket på et sykehus, så er sykehuset faktisk pliktig til å gi deg den hjelpen du trenger.

Mottak

Ved ankomst på sykehuset, blir man tatt i mot av sykepleier og lege i sykehusets mottagelse. I et sykehusmottak er det ofte et høyt tempo. Personalet må prioritere pasienter etter hvor alvorlig innleggelses årsaken er, og en må derfor belage seg på litt venting.

Pasienten blir som oftest lagt inn på et rom for å vente på legeundersøkelse.

De fleste sykehus har rutiner på hvilke undersøkelser og prøver som skal tas før pasienten blir lagt på sengepost. Noen eksempler på vanlige rutineprøver:

- Urinprøve

- Dyp neseprøve

- Blodprøve

- EKG

- Vekt og høyde

- Blodtrykk/puls/temperatur

- Røntgen thorax (røntgen av lungene).

- Sykepleier legger inn venflon.

 

Dersom innleggelses årsak / anamnese indikerer det, tas det andre prøver/undersøkelser i tillegg.

 

Når pasienten er ferdig undersøkt nede i mottagelsen, og legen har gjort seg opp en mening om mulig diagnose, legges pasienten på en sengepost.

Innleggelses årsaken/diagnosen avgjør hvilken sengepost man blir lagt inn på.

Sengepost

På sengeposten blir man tatt i mot av pleiepersonalet, og man blir forhåpentligvis lagt inn på et rom. Det er dessverre slik på mange sykehus at pasientbelegget er høyere enn antall senger, og noen må derfor ligge på korridor. Man tilstreber imidlertid at det ikke skal gå mer enn et døgn før man blir flyttet inn på et rom.

 

Rom

De fleste eldre sykehus har få enkeltrom. Som regel blir man liggende på flersengsrom. Enkeltrommene blir prioritert til pasienter som er alvorlig syke, pasienter som må smitteisoleres, eller pasienter som av andre årsaker ikke kan ligge på flersengsrom. Man kan selvfølgelig være heldig å få et enkeltrom allikevel, men da er det en viss sjanse for at man må bytte rom i løpet av kort tid.

 

Ringesnor

Pleiepersonalet skal sørge for at pasienten alltid har ringesnoren tilgjengelig. Denne er festet i veggen, og pasienten kan dra i den hvis de trenger hjelp. Når man drar èn gang i snoren, vil personalet se at du har behov for hjelp.

Man tilstreber å komme så fort som mulig, men hverdagen på en sengepost kan til tider være ganske hektisk, og personalet må derfor fortløpende prioritere hvem som må få hjelp først. Dette kan medføre noe venting for pasientene, men husk at personalet ser at du ringer på, og gjør det de kan for å komme så fort som mulig.

I vaktskifteperiodene kan det ta litt ekstra lang tid før noen kommer fordi flere av personalet sitter og gir rapport, og man anmoder også om at pasienten ikke ringer på i disse periodene med mindre det er absolutt nødvendig.

 

Taushetsplikt

Personalet har taushetsplikt. Det de får vite om pasientene, forblir mellom pasienten og personalet. Som regel har pasienten oppgitt en person som hovedpårørende (for eksempel ektefelle, barn eller barnebarn). Dersom det er i orden for pasienten, gir personalet informasjon til hovedpårørende, men de skal alltid spørre pasienten først om dette er greit. Dersom en pasient ønsker at ingen skal få vite at han/hun er innlagt på sykehus, kan man si fra om det. I så fall merkes det av at det ikke skal gå noe som helst informasjon ut, og personalet vil benekte at pasienten er innlagt dersom noen skulle spørre.

(dette avsnittet skal endres litt på, og fylles på med henvisninger til div lovparagrafer).

 

Verdisaker

Dersom man har verdisaker, oppbevares disse på eget ansvar hvis man ikke ønsker at personalet skal låse det inn. De fleste sengeposter har safe hvor sykepleierne kan låse inn verdisaker for pasientene. Man anbefaler imidlertid at pårørende tar med seg verdisaker hjem – da er det mindre sjanse for at det forsvinner. Men det er lurt å har litt kontanter tilgjengelig i tilfelle man ønsker å handle litt i sykehusets kiosk.

 

TV

Noen sykehus har TV på alle rom, noen har TV til utleie, og noen har ikke TV på rommene, men heller TV-stue hvor pasienten kan samle seg for å se på TV.

 

Måltider

Noen sengeposter har egen døgnåpen buffet hvor pasientene kan forsyne seg med brød/havregrøt/kornblanding/varm og kald drikke hele døgnet, mens andre har faste tider hvor de får opp måltider. Middag er som regel enten i 12.30-13.00-tiden, eller kl. 17.00. Maten kan eventuelt holdes av slik at du får den noe senere.

Dersom en ikke orker å hente maten selv, henter pleiepersonalet til deg.

Sengepost - en vanlig dag

Merk: tidspunktene kan variere fra sengepost til sengepost – dette er bare ment å gi et bilde på hvordan dagen på en sengepost kan se ut:

07.30 – 08.00: Vaktbytte. Dagvaktene får rapport fra nattevaktene.

08.00  Morgenstell/frokost/medisinrunde/blodprøver tas.

10.30-tiden: legevisitten går rundt (tidspunkt varierer veldig fra dag til dag og fra sykehus til sykehus)

12.30 – 13.00: Middagservering (ønsker man middagen senere, kan personalet holde av).

Medisinrunde for de som skal ha lunchmedisiner.

14.30 – 15.00: Vaktbytte. Kveldsvaktene får rapport fra dagvaktene.

17.00 – 17.30: Kveldsmat og medisinrunde.

20.00  Senkveldsmat (for eksempel suppe), kveldsstell begynner.

21.00: Siste medisinrunde. Innsovningstabletter gis ofte senere hvis ønskelig.

22.00 – 22.30: Vaktbytte. Nattevaktene får rapport fra kveldsvaktene.

23.30 – 00.00: Antibiotikatid.

06.00 – 06.30: Antibiotikatid.

Viktig beskjed til slutt:

Helsepersonell er naturligvis opptatt av hygiene, og personalet utfører håndhygiene – både håndvask og desinfeksjon – for å bryte smitteveier.

Men det er også viktig at pasienter og pårørende bidrar så godt de kan til å bryte smitteveier:

Det er lov for pasienter og pårørende å ta desinfeksjon fra dispenserene som henger rundt omkring. Dette er særlig viktig før man går inn på kjøkken/buffe eller andre fellesområder!